Sidan eg ein gong på ungdomsskulen skreiv ein stil om okkultismen i det tredje riket (veldig interessant emne som viser at Adolf og gutta var enno meir klin gærne enn det ein vanlegvis går rundt og trur, JFGIT) har det irritert meg litt kvar gong nokon liksom skal bruke svastikaen som symbol på nazismen - og så klarer dei å få retninga feil veg. Nazistane sitt hakekors roterte altså motsols, IKKJE medsols, slik som hakekorset i denne reklamen. Greitt nok, ein skal kanskje ikkje forvente all verda av nokon som lager horror-komedier, men likevel

Dagbladet er i gang med sine tabloide saker igjen, krigen på Gaza har vel blitt kjedeleg allereie. I saka om den utviste fotballspelaren som kom tilbake med eit sverd har dei brukt eit bilete av Prins Charles som held eit bambus-sverd, eller meir rett ein shinai, som illustrasjonsfoto. Biletteksta er "Prins Charles og kona Camilla med et sverd prinsen fikk i gave i Japan i oktober." Det hadde jo vore kos om "journalisten" i etterrettelighetens namn hadde orka å gjere dei 30 sekunda med research som eg gjorde, nemleg å søke etter "prince Charles japan sword" på Google Images og dermed finne ut at nei, det er ikkkje eit ordinært sverd, det er bambus - og han leverte det tilbake etterpå.

(Bilete frå Wikipedia)

Eg er vel ikkje heilt oppdatert på denne saka, men sidan eg har fått ho i trynet via nettavisene såpass mange gonger lyt eg nesten kommentere litt likevel.

Dei reiv altså den gamle hopp-bakken i Holmenkollen. Ein skulle tru denne var eigd av ein eller annan offentleg instans. Skimuseet ligg visst like i nærleiken av denne hopp-bakken. Det burde vere nærliggjande å tru at skimuseet var interessert i den her "diamanten" - altså huset på toppen av bakken, og at dei stort sett berre kunne heise han ned, sette han på ein lastebil og gje den bort til dei som så kunne ta vare på minnet om Holmenkollen, som visstnok er ein stor del av norsk idrettshistorie.

Kvifor i all verden kunne det da ikkje det vere ein del av kontrakta med entrepenøren at skimuseet skulle overta greiene? No ser eg at entrepenøren la "damanten" ut på ebay, der han vart kjøpt av Tommy Sharif, for så å bli gjeve bort til Kultur-departementet som så ga den til skimuseet…. Veldig snodig opplegg.

Faktisk så snodig at ein skulle tru det var enno eit PR-stunt frå Tommy Sharif si side! Ein mann som kan kjøpe ein bil til 7 mill for så å lage ein genialt regissert føljetong med stadig forvikling rundt grøftekjøring på Rudskogen og tilbakekreving av bil og manglande økonomisk oppgjer vil utan problemer klare å få til noko slikt som dette diamant-stuntet også!  Dagens dårligste konspirasjonsteori, sjølvsagt, men ein veit aldri med Mr. Sharif

However subtle, it must still count as a rickroll. The actual rolling is performed by inserting the response header X-Rick-Would-Never, with a content of "Run around and desert you" or "Give you up".

How to test on Mac OS X or Linux:

oo@probo:~$ curl -s  –head http://www.vg.no | grep X-Rick
X-Rick-Would-Never: Run around and desert you
oo@probo:~$ curl -s  –head http://www.vg.no | grep X-Rick
X-Rick-Would-Never: Give you up

Kind of hilarious, imagine all the hundreds of thousands of people being rickrolled every single day!

1. sync the filesystem (an ext3 filesystem on a encrypted volume).
2. flush out the page and dentry caches (echo 3 > /proc/sys/vm/drop_caches)
3. run the backup

1. full backup with tar
2. incremental backup with tar
3. full backup with dump
4. incremental backup with dump

Etter ein lengre føljetong med massevis av oppslag i media kjem det no fram at eit bilete som viser den nakne kroppen til Mauseth oppe i ein båt full av fisk har hamna på ei pornoside på Internet.

Agnete Haaland i Norsk Skuespillerforbund seier til VG at "- Jeg var ikke klar over dette. Vi trodde faktisk ikke dette bildet hadde blitt spredd. Det er veldig beklagelig og mest av alt trist. Dette er dypt krenkende for Gørild. Ligger det der, kan det også ligge tusen andre steder"

Og ja, SELVFØLGELIG ligger det ute masse plasser. Dersom du verkeleg trur at dersom du let nokon FILME deg naken så vil det aldri komme ut så er du egentlig i overkant naiv - kontrakt eller ikkje kontrakt . Og når det i tillegg er ein film som du faktisk veit at skal både på kino og video-marknaden så er vel ikkje naiv spesielt dekkjande lenger når du framleis synes det er fælt at den nakne kroppen din befinner seg i det offentlige rom.

Gøril Mauseth var i alle fall i 1996 ei rimelig sprek dame, og ho burde heller feire at ho har sett så bra ut ein gong enn å sutre over at folk har sett henne uten klede slik som ho gjer no.

Medierådgjevar Beate Barth Nossum seier til Dagbladet at "Hennes måte å forholde seg til bildene på, er med på å eskalere sakens interesse på den måten hun selv ønsker å unngå" - og det trur eg nok er heilt rett

Eg er lei av å lese om dette, håper media slutter å piske denne daude hesten her snart.

I found somebody had got perl in a more or less usable state on the iPhone fw 2.x. So I was able to make my calendar sync script work again. From the command line. Now what about wrapping your shell or perl or [insert your favourite scripting language here] script with a beautiful splash screen and an icon to start it from the SpringBoard.

Easy! You need

• A graphic designer, who can produce
• an icon.png, and
• a splash screen saved as Default.png

Stuff these, (no, not the designer) together with your somethingnice.pl in a new directory /Applications/SomethingNice.app. Than add an XML file called Info.plist. There’s a boilerplate below, shamelessly stolen from a reply on this blog post. Finally, use for example BossPrefs to respring, and you’re done. Tap the icon and watch the splash screen while the script runs in the background.

En middelaldrende kvinne kommer hjem fra arkeologiske utgravinger i Hellas, og finner sønnen sin død i senga. Politiet antyder selvmord, men det viser seg at det kanskje ligger en kriminell handling bak.

Dette er egentlig en bok om det svært viktige, og alt for ofte glemte emnet her oppe i Norden, Afrika og AIDS. Det virker også som om den er skrevet av en sinna forfatter som har kjørt for mange flyturer. Han forsøker å tegne et bilde av en fortvilet kvinne som har mistet sitt eneste barn, men han klarer ikke helt å gripe meg. Det blir litt for påklistret. Og så kunne jeg tenke meg en mer lukket avslutning av boka. Terningkast fire eller så. Ikke Mankells beste.