Justisminister Knut Storberget har nylig sendt et brev til norske internettleverandører der han ber dem om “frivillig” å ta i bruk Kripos’ filtreringsteknologi, som i dag benyttes til å sensurere webtjenere som antas å spre barnepornografisk materiale. Dersom leverandørene ikke stiller seg i rekke vil han tvinge dem til det ved å «innføre et lovpålegg som påbyr filtrering, særlig av overgrepsbilder mot barn.».

Dette er en eskalering av et allerede kritikkverdig sensurfilter, som vil kunne bli et stort problem for ytringsfriheten i Norge, slik ytringsfriheten både direkte og indirekte har fått juling i våre naboland, bl.a. gjennom

  • et tilsvarende barnepornofilter i Finland som er under heftig kritikk for å sensurere sider som ikke inneholder barneporno, og hvor debatten nå har kommet til om filteret skal utvides til å også omfatte sider som oppfattes som terrorisme eller statsfiendtlige (hva nå enn dette betyr), og om det også skal “verne” privatrettslige opphavsrettigheter gjennom å sensurere bittorrent-trackere som The Pirate Bay, som ikke inneholder ulovlig informasjon. Her startet de ved å fronte gode intensjoner som de fleste kunne omfavne, nemlig å beskytte barn mot overgrep, men etter hvert har skopet utvidet seg i skummel retning av Kinas beryktede sensurfilter, The Golden Shield Project, som vi i Vesten er så flinke til å rynke på nesen av.
  • den nylig vedtatte FRA-loven i Sverige, som åpner for at Försvarets Radioanstalt (FRA) kan bedrive omfattende signalspaning på all trafikk som passerer Sveriges grenser, derav også trafikk i transitt fra Norge, siden en betydelig andel av utenlandstrafikken fra Norge går over fiber til Sverige, og hvor informasjon kan overlates til sivile myndigheter for overvåking eller påtale.
    Dette er et betydelig skritt videre fra ren sensur, og motstanden mot loven var formidabel, men den gikk gjennom Riksdagen med knapp margin. Den amerikanske digitalrettighetsorganisasjonen EFF (som norske EFN er et avspring av) at «med den nye loven vil Sverige få den mest langtgående lovgivningen på signalspaningsområdet blant alle verdens demokratiske land.»
    I et intervju med Dagens Nyheter sa Magnus Norell, terrorforsker ved Totalförsvarets forskningsinstitut at det ikke finnes noen trusler mot Sverige som kunne motivere en slik lov. Han satte også spørsmålstegn ved om loven i det hele tatt kan bidra til å fange terrorister.

Tiltak for å avverge overgrep mot barn, samt å stoppe den skjulte industrien som distribuerer dette forferdelige bilde- og videomaterialet, mener jeg er et absolutt krav som vi kan stille til politiet og politikerne, men det må være riktige tiltak. Dette filteret er svært lett å omgå gjennom å tunnelere trafikken gjennom tredjepartstjenester som Tor eller OpenDNS, med svært enkle endringer i datamaskinens konfigurasjon, og kan utenkelig sies å bære større frukter enn mer tradisjonelle etterforskningsmetoder hvor man tar sikte på å faktisk få fatt i gjerningspersonene, og ikke bare som en frykteffekt. Tiltaket med Kriposfilteret fremstår for meg som en måte for rådville politifolk og ambisiøse politikere til å si at “se hva vi gjør, vi stopper masse barneporno”, mens de kanskje legger ambisiøse planer for neste generasjons filterløsninger, som i hvert fall i andre land har vist seg å medføre at skopet og omfanget utvides. Samtidig kan de pedofile fortsette som før, i hvert fall frem til de etter hvert blir snøret inn av det tiltaket som jeg fremdeles tror virker, nemlig taktisk etterforskning.

Det norske Kripos-filteret stopper bortimot 16.000 oppslag mot tvilsomme sider hver dag, men det sies intet om hvor mye av dette som er rettet trafikk mot pedofile tjenester. For mange teknologer er det et åpent spørsmål hvor mye av dette som er crawler-trafikk fra hjernedøde webspidere, eller kanskje scatter-trafikk fra spam, botnett eller brukere som surfer på vanlig porno (som faktisk er en av primærtjenestene på internett, enten du liker det eller ikke, og er visstnok stor butikk også her til lands) gjennom aggregatorsider eller tilsvarende.

Men Kripos og Justisdepartementet står på sitt, og vil ha filteret ut til flere, og har nå altså skrevet et brev hvor han indirekte pålegger internettleverandørene til å ta det i bruk, med støtte fra IKT-Norge, en lobbyorganisasjon som liker å kalle seg IT-bransjens talerør. De støtter justisministeren langt på vei. Direktøren for næringsutvikling sier at «jeg tror ingen har det som en markedsføringstaktikk at de ikke vil ha dette, så jeg tror det skyldes ren og skjær uvitenhet», noe som i mine øyne nesten kan tolkes som en “enten er du med oss eller så er du mot oss”-tankegang. Storberget presterte å følge opp med at «jeg synes ikke at man skal kunne tjene penger på å drifte et nett hvis man vet at det i disse tjenestene serveres grove straffbare handlinger mot barn», og setter med dette også opp stråmenn ved å påstå at de som ikke støtter filteret støtter overgrep mot barn. Det går an å se verden i mer enn sort eller hvitt, Storberget. Den er faktisk full av farger, og det vet du jo godt.

Selv om man kanskje ikke føler at man har noe å skjule, og føler at staten bare vil passe på barna, bør man kunne sette noen grenser. Det neste som kommer fra nissene på tinget kan godt bli tiltak for å hindre terror og andre trusler mot norske interesser bl.a. ved å kreve fortgang i at EUs datalagringsdirektiv 2006/24/EF blir implementert i norsk lov, slik Jan Arild Ellingsen formulerte seg i Stortinget. Om filteret i fremtiden også skal benyttes i dette arbeidet, blir da retorikken justert til at man støtter terrorister dersom man ikke stiller seg i geledd? Da kan man vel like gjerne gi alle data til amerikanerne.